Jeg trodde jeg bodde i gokk. Nest siste dagen viste det seg at nabolaget vårt var mer enn parkeringsplassen, tex-mex-restauranten og t-banestoppet. Vi brukte fire timer på jakt etter DOX - Centre for contemporary art, bare for å ende opp utenfor hotellet vårt med beskjed om at DOX lå to kvartaler unna, dvs. tre minutter gange, og ikke fjørti t-banereiser unna med overgang til buss og trikk. Forsåvidt greit; de fire timene vi brukte på å gå i sirkel ble brukt til å gå opp til Vítkov, som vi lenge trodde var DOX.
Utsikt fra Vítkov.
Det var en fornøyelig tur med super utsikt, muligheter for stikktur innom et militært museum på veien og en hyggelig park på toppen. Derifra tok vi drosje til Veletrzni Palace aka Nasjonalgalleriet, hvor vi så Theodor Pistek-utstillingen, for derfra å ende opp på vår egen tram. Etter masse loking, en lokal halvdaff hvitløkssuppe og en dobbeltsjekking på google maps som dessverre er bedre enn gamlemåten, fant vi DOX - som hadde nyttårsstengt. Synd, for jeg har hørt det skal være bra.
DOX.
Mens man snakker om hyggelige marsjerturer, er turen opp Petrin Hill en skikkelig fin tur. Det var mye mer parkanlagt enn jeg trodde, med the Memorial to the victims of communism i bunnen som en gøyal start. Utsikten underveis er glimrende, turen er lang nok til at du føler at det kan rettferdiggjøres at du peiser i deg en griseknoke et par timer etterpå og hvis du vil, kan du ta den lille kabelbanen ned hvis knærne svikter.
På toppen av Petrin Hill. Det ser ut som jeg er på bakkeplan, men jeg er altså 327 m.o.h.
