Nyttår i Praha

På yr.no er det mange, mange varmegrader i Praha. Kanskje så mye som 4-5. I Praha derimot, er det minusgrader. Jeg har blitt fratatt hotellbookinglisensen etter å ha booket oss inn på et hotell som trolig ligger helt på grensen til Polen, og som har panoramautsikt til et helgrått veikryss og en ganske stor parkeringsplass. Det er litt som når du booker deg inn på et hotell i Oslo og du havner på det kjipe Thon-hotellet som ligger langs motorveien ute ved Sandvika. Det er kort vei til t-banen, da, og kun fire stopp før Muzeum, og i løpet av de første dagene har vi marsjert oss gjennom det meste.
Den motsatte effekten av eurohandel og dollarhandel har inntruffet: jeg tror at alt er grisedyrt ettersom det fort koster noe med tusen, så shoppingen min er fullkomment ubetydelig: en støgg fake fur-ørelapplue i en ukledelig beige farge og en grønn kjerringgenser i en umiskjennelig mannhaftig fasong; begge to et resultat av at det selvfølgelig er mye kaldere her enn på yr. Jeg trodde jeg svettet litt igår da sola kom fram, men det var feil.

Utsikt over Václavské námestí

Nasjonalmuseet, for å ta det først, var skikkelig dårlig. Det vil si: Nasjonalmuseet har to avdelinger, og museet med utsikt over hovedgata som vist på bildet, var stengt. Den forlokkende avdelingen som ligger i et ganske kult bygg rett ved siden av, var helt tragisk dårlig. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men komboen stygge leker som ihvertfall ikke var derivert fra utstillingen, skiltinga på tsjekkisk med engelsk museskrift i smoggfarge nede ved gulvet og integrerte kontorlokaler, krevde det umulige av oss. 

Arkitektonisk er det flott å være her og marsjere rundt på brostein. Karlsbroen var et høydepunkt. Det samme var the Old Town og Malá Strana. Vi leita i flere timer etter Loreta - og det var det kanskje ikke verdt, men samtidig var det fint å ha fått det med seg. Prague Castle var en skuffelse og St. Vitus-katedralen hadde litt kompliserte åpningstider og et umotiverende høyt antall av entusiastiske japanere som var veldig køvennlige, noe som gjorde at jeg psyka ut. The Jewish Museum var stengt av uvisse årsaker, men the Torture Museum ved Karlsbroa var faktisk ganske interessant (før jeg fikk fullstendig nok). Stuntet med bare å sitte på en trikk for å se hvor vi havner (nummer 19 til Pankrac), var fullstendig mislykket (selvfølgelig), og det var ingenting eventyrlig over å sitte på en benk utenfor det lokale fengselet i gokk med søndagsruter, i isvind og med en sint lokal alkis som selskap. 

NB! Ikke gå skoa av deg for å få tak i tsjekkisk sushi. Det er vanskelig å få tak i og den er skikkelig overprisa med under middels smak. Da ville jeg heller gått for skikkelig tsjekkisk mat eller tsjekkisk-mexikansk som vi spiste idag i drabanttilværelsen vår. Begge disse matinntakene har blitt flankert av svært interessante musikalske opplevelser; den første av en slags live julekaraoke med en lokal bimbo iført den tradisjonelle øst-europeiske klesdrakten more-is-more-looken med fullsparkel, horeboots i lakk og ulike leopardmønstra gevanter, den andre av panpipe-ABBA med panpipen som vokal på ABBA-synth. Tsjekkisk veggis er også å regne med. Jeg må innrømme at jeg begynner å få nok av gris i alle dens forkledninger.