Dassies og det å stå i jobb

Idag har vi vært på Table Mountain. Jeg har vært der en gang tidligere sammen med Den Lille Rachel, men denne gangen forsøkte jeg ikke å tvinge selskapet til å gå Plattenklip Gorge ned. Vi tok en drosje opp til cable cart´en, og drosjesjåføren vi fikk underveis, ga meg en kort innføring i DA (Democratic Alliance), sør-afrikansk politikk og hvordan det er å være "coloured" i Sør-Afrika, dvs. "non-white". Som han sa: tidligere var han for svart, nå var han for hvit. ANC ønsker å innføre proporsjonal representasjon etter rasemessig tilhørighet i befolkningen, altså grovt sagt 80 % sorte, 10 % fargete og 10 % hvite, noe han syntes var helt hårreisende. Det er vanskelig å si seg uenig, hvis man skal følge demokratiske prinsipper.
Cable Carten er en morsom, liten taubane som sikkert kan virke ganske skummel hvis du ikke er glad i høyder. Den har et ganske høyt fall, og pappa kommenterte tørt at det ikke var noe å være redd for, for, hvis noe gikk galt, ville vi bare få "fem sekunder med full terror og så var det over".

Stående dassie

Oppe på Table Mountain fikk jeg nærkontakt med en dassie. Jeg er så fascintert av disse dyra. Det er som Tomas Hoel sier: "De har et fjes". I tillegg klarer de ikke å trekke til seg tenna, noe som gir de et skikkelig rart uttrykk; litt sint, litt teit. Tenna minner meg om tenna jeg fikk utdelt til min såkalte fordel, før jeg ble regulert. Denne her lå og solte seg. Jeg tror også den tagg mat på en subtil måte, men det er mulig at jeg bare projiserer.

 Sittende dassie

Liggandes dassie

På vei ned fra Table Mountain, i et forsøk på å få i Moderen mer mat, tok vi en drosje til Waterfront. Vi havnet opp i en liten kamp om kundene, hvor Vår Mann Fra Kenya med ekstrem autoritet, ba de noe yngre drosjesjåførene om å "Leave it. LEAVE IT" hvorpå vi satte oss inn i en holk av en drosje. Den var nok hans private, og den stoppa midt i rundkjøringa ned fra Table Mountain. Til å begynne med syntes jeg han var en svært så god sjåfør, som kjørte sakte og hensynsfullt, men etterhvert skjønte jeg at han bare var veldig dårlig til å kjøre bil. Det er ikke så mange drosjesjåfører som er veldig dårlige til å kjøre bil; de fleste kjører kanskje som svin, men denne her var bare rett og slett en dårlig bilist. Men det er vel med det som med andre jobber, at man kan ende opp på feil hylle, og han her burde kanskje ha drevet med noe annet enn å kjøre bil. Han hadde kommet fra Nairobi til Cape Town i forkant av VM, for å jobbe som drosjesjåfør, og hadde tenkt seg hjem om ikke så lenge. Jeg kunne imponere med mitt eneste swahiliord, "piki-piki" som betyr "motorbike" / scooter, men forsøkte å begrense samtalen noe, ettersom han forsøkte å søke på radiostasjoner, ta telefonen, prate med oss, tute til venner / tute på uvenner hele veien. Så det er ikke sånn at øvelse gjør mester, denne sjåføren var nok borti 60 år, men han skal ha for "å stå i jobb" som man snakker om i Norge. Jeg tror ikke det er noen muligheter for verken Omskolering, Aktiv Sykemelding, Avklaringspenger eller Frisk Opp-kurs, og han kommer sikkert ikke til å gå av med AFP med det første, heller. Jeg er også usikker på om han ville skjønt noe av det hvis jeg hadde spurt om han hadde følt han hadde fått realisert seg sjøl og vokst som menneske i jobben sin, om han er opptatt av kompetanseheving og HMS, og om han får faglig veiledning. Like fullt: han står i jobb. Hatten av.