Det jeg ikke husker

Kusine Anne og meg

Espen på Ganesh foran de norske studentene

Fredag hentet Christoph og jeg kusine Anne på flyplassen. Anne er en nær slektning på morssiden, uten at jeg skal høres ut som jeg har blitt en heimstaddikter av den grunn. Jeg skjønner at overgangen fra Norge, VM på ski og en uendelig vinter og møtet med Cape Town i over tredve grader (høsttromma jeg slo på for noen dager siden, var falsk alarm) er stor, men jeg forholder meg ikke til det jeg ikke ser, og har latt Norge bli en abstrakt størrelse som sender meg kusina mi og alpakkagarn. Det blir litt sånn man tenker når man våkner opp og er fyllesjuk: det du ikke husker, har ikke skjedd. Dette utsagnet renonseres ofte senere til: det du husker, har heller ikke skjedd, og det er et sånt forhold jeg har til både Norge og Sør-Afrika om dagen.

Etter en runde på Hop on-hop off-bussen rundt i byen, ramla vi av i Sea Point, spiste en bedre lunsj klokka 18 på kvelden og siden det føler jeg at vi har drukket alkohol. Egentlig er vi to eldre damer som lever stille og rolige, måteholdne liv hjemme i Det-Jeg-Ikke-Lenger-Husker, men vinflaska på balkongen ble til tur på byen med Espen og Lars i Kloof Street. Det ligger et utested på parkeringsplassen ved supermarkedet i Kloof Street (jeg veit det, det høres veldig fishy ut, men det er som et oppgradert gatekjøkken med billig alkohol) og der ruset vi oss til godt over midnatt. Forskningen kaller jo alt som har med det gamle speidermerket "ANT" (Alkohol, Narkotika, Tobakk) å gjøre, for "rus" og "ruse seg". Jeg vet ikke om jeg er enig i terminologien, jeg var ihvertfall ikke det på fredag, for det høres veldig dramatisk ut, at man "driver og ruser seg" når man tar seg noen glass vin, men jeg introduserer herved denne termen og vil karakterisere det som "ja, vi ruset oss på parkeringsplassen i Kloof Street i noen timer på natta".

Igår rusla vi bare rundt i Waterkant og Waterfront, før vi dro ut til restauranten Ganesh i Observatory sammen med Espen som skulle ha stand-up for de norske studentene her nede som er knyttet til ANSA. Etter å ha hilst på representanten for den norske ambassaden i Pretoria og en del folk jeg har møtt tidligere på studentfest, holdt Espen en times stand-up for en 20-30 mennesker. Det var kjempegøy og vi kom i skade for å ruse oss ytterligere, noen mer enn andre, så da vi dro hjem var enkelte synlig berusete.

Nå sitter vi i morgentåka, rødøyde og upigge og skal bli henta i drosje om noen timer for å gjøre det jeg egentlig har gleda meg til i ukesvis, men som jeg nå har ødelagt litt for meg sjøl: townshipen Gugulethu og restauranten Mzoli´s.