Sleepy Hollow

Det ble ikke noe Gugulethu. Vi var rett og slett for reduserte til å klare å ta innover oss township og fyllefest på Mzoli´s. Etter samsnakking og enorme mengder med vann, ble vi enige om å reise med min nye favorittdrosjesjåfør Alpheus, ut til Noordhoek til stallen Sleepy Hollow Horseriding. Det er mulig at det var navnet som avgjorde saken, for vi var ikke særlig freshe. Vi ble litt forsinka, så rideturen ble kortet ned litt, men etter en fantastisk kjøretur over fjellet, gjennom Constantia og Silvermine, parkerte Alpheus utenfor stallen som tilbyr riding langs den 8 km lange, overjordisk vakre stranda i Noordhoek.

Denne arketypen som jeg går og bærer på om at jeg skal galoppere bortover åpent landskap med utslått hår, i ett med dyret og naturen, viser seg vanskelig å få realisert. Først og fremst fordi jeg er en elendig rytter, dernest fordi jeg ikke tør å ljuge og si at jeg er svært erfaren og har ridd i mange år. Hesten jeg fikk ville bare gå veldig sakte og hun som red sammen med oss, nekta meg å prøve meg på noe raskere enn skritt. I tillegg hadde de konstruert en rampe for folk som er tunge i rompa, sånn at du bare tråkker rett ut i lufta og vips! så sitter du på hesten. Ridende Gudinne-drømmen ble også kraftig påvirka av at jeg hadde sandaler, noe som var alldeles ulovlig og uforsvarlig sett fra et turistperspektiv, og jeg tror aldri jeg har drømt om å ri med gummistøvler. Men: alle disse greiene forsvant da vi begynte å ri; først gjennom sanddyner og åkre, deretter ut på stranda. Stranda var helt fantastisk. Anne mente vi hadde fått tildelt hest etter hudfarge og at på den hvite hesten mot den hvite stranda iført hvit hud, ville hun bli sletta fra bildet, men det er jeg ikke enig i, ettersom hun hadde en prektig, kledelig hjelm som gjorde henne lett synlig. Etter at vi hadde ridd et stykke på stranda, red vi tilbake, gjennom et boligstrøk (!) som faktisk var ganske fint (du føler jo at du er i Sør-Afrika når du befinner deg utenfor bolighus etter lokal byggeskikk, med et hav av blomster veltende over porten og en Rhodesian Ridgeback vandrende innenfor gjerdet). Det var absolutt verdt R400 for to timer og hvis vi ikke hadde vært så treige, hadde vi fått en time ekstra for hundre rand mer.

Etter Noordhoek kjørte Alpheus oss til Boulder´s Beach, hvor vi besøkte pingvinene. Denne gangen hadde de spredt seg mer og jeg la merke til et skilt hvor det stod at du fikk 500 rand i bot hvis du prøvde å mate pingvinene. Ergo koster det bare 500 rand å mate og bli bitt av en pingvin, noe som egentlig hørtes veldig fristende ut (jeg kjenner ingen som har vært på legevakta etter å ha vært face-to-face med en Jack Ass-pingvin), men jeg klarte å styre meg. De er kjempekule og det er jo nesten så man må gråte litt når man ser de småspise på en manet. Jeg vet ikke om de spiser maneter eller om de bare prøver nye ting, men som den David Attenbouroughen jeg er, synes jeg jo det er helt fantastisk.

Pingvin-hviskeren.