Adjø-sang

Jeg har kommet hjem til Norge etter medrivende siste 24 timer (ja, jeg er snart 35 og dansa til "Hips don´t lie" - en gammal klisjé av en kulturinteressert dame i UNO-gevanter), inkludert pina colada, 2 ganger fall i trapp og fin mann. Da jeg stod på flyplassen, etter å ha blitt henta av Lars og fått en fantastisk klem av dama i kafeen på andre siden av veien, var jeg helt omtåka. Jeg endte opp med å løpe forvirra rundt på jakt etter en car watcher som kunne passe på mine 49 kilo bagasje pluss diverse løsøre mens jeg var på do, men det finnes jo ingen greie kongolesere på flyplasser. Så det endte med at jeg lessa av alle kolliene og slepte de med meg inn på do og satt med døra på gløtt. Jeg tror jeg kunne blitt arrestert for den manøvren, men det var helt uaktuelt på miste noe av bagasjen som jeg har jobba intenst med de siste ukene for å få klemt ned i bagene.
I innsjekkingsskranken speida jeg etter fleskeberg, jfr. Lars Arent-Hansens fleskebergteori, og håpet at det var som han sa, at hvis det er få fleskeberg i innsjekkingskøen, er de kulere på overvekt. Det var svært få fleskeberg å spotte, så jeg hadde store forventninger da jeg kom fra til skranken. Der satt det en eldre, farga mann med dårlig hud, men et vennlig ansikt.og veide overvekten min til 19 kilo. 230 rand pr. kilo kosta det med Turkish Airlines. Jeg holdt på å dåne, men han hvisket at jeg kunne betale cash og da kunne jeg betale mindre. Det tok litt tid før lyden av korrupsjon nådde fram til meg, men idet den først traff, slo jeg til: 1000 rand i cash og lovnad om å møte han på andre siden av sikkerhetskontrollen ("See you on the other side"), førte til at jeg sparte mange tusen kroner og måtte betale med en liten baksmell i moralen (men denne var ikke stor). Da han henta pengene, sa han: "You win. I win." og jeg måtte jo si meg enig i det.

Så etter en runde på fly Cape Town - Istanbul ved siden av en tysker som ble sur på meg fordi jeg sov mesteparten av veien og en runde Istanbul - Oslo ved siden av en sikh med armprotese og en sjalu kone, ble jeg plukket opp på Gardis av foreldrene mine. Og så var det over. Og den sorgen er språkløs.

Videoklippet mitt fra gudstjenesten i Universal Church. Gudstjeneste er litt mer engasjerende i Afrika.